Stabekk videregående skole
Adressen er Gamle Drammensvei 15. (Gårdsnr. 15, Bruksnr. 238)
I 1915 kjøpte Bærum kommune husmannsplassen Myraplassen av Bærums Verk til tomt for ny skole. Skolen kom i gang i 1923. Skolen het da Stabekk kommunale høiere skole.
Skolen hadde opprinnelig et nordisk, nybarokt preg med bratt saltak. Den var tegnet av arkitekt Ivar Næss som også tegnet Statens lærerinneskole i husstell, Ungdomshuset på Stabekk, Jar skole, Lagåsen ved Lysaker, Løkke i Sandvika, Oslo Vestbanestasjon og Frogner kirke. Den opprinnelige skolebygningen har blitt utvidet flere ganger. Først kom en sidefløy på slutten av 1930-tallet. I desember 1954 brant taket og den øverste etasjen (tredje etasje). Skolen fikk da bygget på en fjerde etasjen som inneholder spesialrom for biologi, fysikk og kjemi. Egen gymnastikkbygning ble bygget i 1982. Med Reform 94 kom en forlengelse av sidefløyen med datarom og verkstedlokaler for naturbruk med temaene fornybar energi og bærekraftig miljøforvaltning. Etter brannen og påbyggingene mistet skolen noe av sitt opprinnelige arkitektoniske preg.
Første rektor var den reformvennlige filologen Johan Hertzberg, mannen som innførte elevdemokrati og arbeidet for at eleven skulle ha frihet under ansvar. Dette er fortsatt idealer for skolen. Hertzberg hadde tidligere prøvd ut nyere ideer fra USA og England på Frogner skole i Oslo.
På Stabekk ville han bli kjent med alle elevene. Han innkalte alle enkeltvis, og ga dem små oppgaver. Alle følte de ble sett.
Rektor Hertzbergs vei er oppkalt etter Johan Hertzberg.
Rektor Otto Minde overtok ledelsen fra 1. januar 1946 og satt til 1955, da rektor Anders Ljono overtok frem til 1969.
Før niårig grunnskole ble innført, hadde skolen også en treårig realskole med mulighet for å begynne i gymnaset etter 2 år. I 1971 gikk den siste 3. realskoleklassen ut, og skolen ble et rent gymnas. Skolen het Stabekk gymnas fra 1964 til 1975 og Stabekk videregående skole fra 1976.
Så lenge skolen var et gymnas, var det på hvert av de tre trinnene to klasser med elever som tok reallinje. Dessuten var det en naturfaglinje og en engelsklinje. Skolen hadde latinlinje frem til 1937.
Stabekk videregående skole hadde i 2022/2023 rundt 500 elever. Tidligere har det imidlertid vært over 800 elever ved skolen, og undervisningslokaler har vært lånt både på Lysaker skole, i misjonsforeningens hus tvers over veien og i andre lokaler i området. Naturbrukselevene har hatt mye praksisundervisning på Øverland, der de har leid lokaler og uteområder i mange år.
Skolen har lang tradisjon med elevutveksling med andre land.
Skolens fane har bilde av en hjort under et asketre, inspirert av asketreet Ygdrasil i norrøn mytologi, som strakte grenene sine ut over hele verden. Skolens motto på fanen er "Ask veit eg standa". Skoleavisen heter Gjallarhornet. Gymnassamfunnet het Valhall. Russemerket for skolen er en hjort.
Skolen under andre verdenskrig
Under andre verdenskrig (1940–1945) var lærerne aktive motstandere av nazifisering av skolen. De ville ikke være medlemmer av Norges Lærersamband (NL) som ønsket å legge om undervisningen i nazistisk retning. De ville heller ikke skrive under noen lojalitetserklæring til de nazistiske skolemyndighetene. I mars 1942 ble 1000 lærere fra hele landet, hvorav tre fra Stabekk, arrestert og sendt nordover til Kirkenes på tvangsarbeid på grunn av slike protestholdninger.
Stabekk høyere skole var i en periode av krigen i lokaler på Jar skole. I mai 1942 kom lærerne fra Stabekk med krav om at deres arresterte kolleger måtte løslates. Dessuten erklærte de overfor elevene sine at de ikke støttet Norges Lærersamband. Dette ble tatt svært ille opp av skolemyndighetene. Resultatet ble at ministerpresident Vidkun Quisling møtte personlig på
Jar skole, der skolen da hadde lokaler, og holdt en tordentale om lærernes manglende lojalitet. Lærerne ble så forhørt enkeltvis, og til slutt ble alle, bortsett fra to, sendt til Bredtvet fengsel i Oslo, der de satt i
6 måneder. Rektor Hertzberg fikk beskjed om at han var permittert for resten av sin funksjonstid.
Da lærerne skulle løslates, nektet de fortsatt å skrive under lojalitetserklæring og å melde seg inn i NL. De ble dermed sagt opp fra sine stillinger.
Elever og foreldre ved skolen støttet lærerne. Etter at det viste seg umulig å få de oppsagte lærerne tilbake til skolen, aksjonerte foreldrene ved å tappe skolen for elever. Enkeltelever ble stadig tatt ut av skolen og skaffet undervisning på annen måte, og elever fra folkeskolen ble oppfordret om ikke å søke seg til Stabekk. Til tross for mottiltak fra myndighetene, lyktes foreldrene. Ved krigens slutt var det bare 32 elever igjen på Stabekk, og dette var nesten bare barn av nazister.
Teateret ved skolen
Allerede to år etter skolen var etablert, var Stabekkgymnasiastenes teater en realitet. Repertoaret vekslet mellom farser og mer seriøse stykker. De gjorde tidlig en dramatisering av folkevisene som fikk oppmerksomhet langt utenfor det lokale miljø. De har senere blant annet spilt stykker som Geografi og Kjærlighet og Den spanske flue. Disse var høydepunkter blant alle deres fremføringer.
Bak suksessen sto instruktøren, lektor Oskar Krogh, som fra starten til midten av 1930-tallet var primus motor. Nivået måtte holdes oppe, og kravet til de unge skuespillerne var store.
Ledelsen ved skolen, med rektor Johan Hertzberg i spissen, støttet også aktivt opp om teatervirksomheten.
Andre verdenskrig betydde at teppet gikk ned for teateret, men gymnasiastene klarte å gjenreise teateret i 1946. De fortsatte tradisjonen med forestillinger av høy kvalitet.
Mange av skuespillerne i hovedstadens teaterliv startet på Stabekks scener.
Teateret ved gymnasiet ga opphav til de to amatørteatrene Bærum Studiescene og Stabekk Amatørteater. Det første hadde stor suksess med Et dukkehjem og Gengangere, mens det siste spilte lettere stykker og revy.
Kjente mennesker som har gått på skolen:
Filmskaperen Ivo Caprino (gikk ut på reallinjen i 1939), høyrepolitikeren Josef "Jo" Elias Benkow, tidligere ordfører Odd Reinsfelt (gikk ut på reallinjen i 1961), musikeren Terje Rypdal, programleder og skuespiller Jon Almaas, Morten Harket, Magne Furuholmen og
Paul Waaktaar-Savoy. De tre siste er kjent fra popgruppen AHA.
Mer om skolehistorie i Bærum: Se Rik på historie s. 71
Kilder:
Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Rik på historie. Bærum Kommune
Jahr, Inger (Red). 1973. Stabekk gymnas 1923−1973. Jubileumsskrift
Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel
Budstikka 22. januar 2021
Tangen, Ragnhild. (2022) Stabekk gymnas, Bærums eldste. Asker og Bærum historielags skrift nr. 62
Budstikka april 2021.
Mathisen, Bjørn Magne. (2020). Historien om Stabekk − og stabekkingene.
Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658
